Jeg har lest uhyggelig lite den siste tiden. Tiden har rett og slett ikke strukket til med alt som har skjedd i løpet av det siste året.
Fra å være en lykkelig gift kvinne i noe jeg trodde var et flott og stabilt ekteskap slo alt sprekker og ble rasert på noen ynkelige små uker, og jeg har måttet lære meg å leve på nytt. Jeg måtte igjen finne fotfestet i en verden som føltes som den var snudd opp og ned, og der logikken ikke lenger var den samme som før.

Kort sagt, hele mitt univers ble rystet i sine grunnvoller, og tilbake sto jeg som et følelsesmessig vrak uten fotfeste og uten retningssans.

I dag kan jeg si jeg har kommet meg gjennom det. Jeg føler igjen jeg er trygg på hvem jeg er og hva som har skjedd i mitt liv. Jeg vet hva jeg har vært gjennom, og at det ikke har knekket meg selv om det føltes som det var like før. Og jeg har igjen reist meg opp, slik jeg alltid gjør til syvende og sist.

Og nå føler jeg lysten til å lese igjen våkner. Livet vender tilbake i sjelen min, og det er som vår på ny, midt på sensommerhøsten.

God tekst, mine lesegale venner!