“Do not meddle in the affairs of wizards, for they are subtle and quick to anger.”
― J.R.R. Tolkien, The Fellowship of the Ring
Selvklart er det slik at alle som skriver ønsker å være orginale. Like selvklart er det et faktum at man alltid blir inspirert og henter mental støtte og fotfeste hos de som har gått veien før en. Enten jeg vil eller ikke er det helt ubestridelig at min tekst er påvirket og inspirert av andre før meg. Det ville være arrogant å tenke jeg er banebrytende i skriving. Fakta er: Skrivekunsten har eksistert noen århundre før jeg engang var påtenkt. Jeg er neppe hverken banebrytende eller fullstendig orginal på noe som helst annet enn min egen lille verden.
Likevel kan man være inspirert og påvirket av andre forfattere og like fullt skape sin egen stemme med en penn. Det er det jeg håper jeg lykkes med.
De største stemmene som har påvirket meg er uunngåelige Tolkien som har åpnet verden for meg til en fantastisk verden. Og vi har Margit Sandemo og Lisbeth Pahnke som begge har en svært jordnær og utrolig lite pompøs stemme i sine tekster. Margit som herlig og uavskrekket blander hverdag med fantasi og magi, og Lisbeth som skriver slik at hvem som helst med bare en liten anelse fantasi føler hun kunne like gjerne skrevet om deg. Vi har stemmer som Sigrid Undset som vekket min lengsel til vikingtiden med Kristin Lavransdatter, det er C.S. Lewis og Narnia som med hjelp fra BBC skapte en helt magisk jul som enda står i mitt minne som min aller beste jul noensinne og lokket meg til å lese. Vi har Jean M. Auel som med sin utrolig opphøyede og pompøse tekst likevel fanget meg som i et spindelvev i steinalderens verden. Vi har Kate Mosse som lykkes å fange meg i nyere tid. Og jeg akter å være så frekk å nevne en vesentlig mindre forfatter; Dan Hörning, som har gitt meg håpet at selv en som jeg kan gis ut, og som har lokket meg til en ny del av fantasi-verden med sine fortellinger.
Listen behøver ikke stoppe her. Alle de jeg har nevnt, og enda fler til, har bidratt til å forme meg som skribent, gi meg et sug av lengsel i magen etter å ikke bare måtte nøye meg med fantasien til hjelp for å få oppleve selv det de maler frem. Så hardt har mange av de bitt seg fast i meg at jeg tidvis ønsker å skrive akkurat slik som dem. Et fjollete innfall jeg heldigvis raskt rister meg ut av og holder meg til min egen penn. «Vær deg selv. Alle andre er jo opptatt allerede».
Jeg omfavner dem og den lærdom de kan gi meg. De krever noe av meg, alle som en. De krever at jeg er som vannet, former meg etter de innfall de får, og når de vel har snaret meg inn er jeg en villig slave til de følelser de tvinger på meg, og jeg er taknemlig for hver tåre, hvert hulk og hvert latterbrøl. Og en dag ønsker jeg å sette mitt merke på en lesevillig sjel som gjerne lever seg inn i mitt eget univers. Vil jeg lykkes? Kan jeg lykkes? Er jeg bra nok?
Bare tiden kan vise.
“Here you leave today and enter the world of yesterday, tomorrow, and fantasy.”
― Walt Disney Company