Den siste boken i Jordens Barn-serien begynner like svevende som de andre. Hver eneste bok innledes med et øyeblikk, midt i en hendelse, og man kommer utenfra og inn ved at det snakkes om «en gruppe mennesker» eller «kvinnen», «mannen» og så videre, helt uten navn og identitet. Vi er midt i en situasjon der de […]
Les merAyla og Jondalars reise er omsider over. De er fremme hos Zelandoniiene etter at Jondalar har vært på reise i over fem år. De første bøkene Auel ga ut kom relativt regelmessig; Hulebjørnens klan i 1985, Hestenes dal i 1986, Mammutjegerne i 1987, Steppevandringen i 1990… men først i 2002 kom Klippehulens folk. Ulidelig venting […]
Les merAyla og Jondalar er på reise. De har forlatt mamutoienes sommermøte og er nå omsider på vei hjem til Jondalars eget folk. Med seg har de to hester og en ulv. En sak jeg synes er fullkomment urealistisk nå som jeg er godt voksen og ikke en romantisk jentunge som fortsatt er uvitende om forhold […]
Les merAyla og Jondalar ramler bokstavelig talt over mennesker på en liten rundreise rundt på steppene ved hennes dal. Der sluttet forrige bok, og der er vi når denne boken begynner. Det oppleves litt urealistisk at menneskene så enkelt godtar hestene. Det er noe som går igjen i bøkene fremover også, det tar ikke så lang […]
Les merDessverre har jeg ikke boken selv, så jeg kan ikke lese den på nytt for å gi en grundig og ordentlig recensjon. Og jeg har ikke store ønsker om å kjøpe den heller faktisk. Jeg har lest den et par ganger, fikk låne den av en bekjent og har senere lånt den på bibliotek mens […]
Les merAyla er forbannet med død og må forlate klanen. Der sluttet forrige bok og denne boken innledes med at hun reiser for å finne sitt eget folk. Jeg synes innledningen er sterk og gripende, hennes ensomhet, beskrivelsen om hvor enorme kontinentene er og hvor få menneskene er slår meg hardt og nådeløst. Det gir meg […]
Les merVi er i Steinalderen. Vi møter en liten jente, som opplever et jordskjelv på nært hold, som mister sine foreldre. Vi møter for første gang piken Ayla, og jeg husker nesten den dag i dag hvordan det var å møte henne for første gang. Jeg var vel rundt 10 eller 11 år når jeg lånte […]
Les merJeg har i grunnen ofte fundert litt på det. Som regel ikke mer enn et par minutter om gangen, før jeg slår meg til ro med at for meg er en god bok en bok jeg liker å lese, og gjerne vender tilbake til. Jeg behøver ikke komme tilbake til godbitene hver uke. Ikke engang […]
Les merDen lange vinteren er over. Det er den første tanken som slår henne når hun ser seg selv i speilet, og tenker tilbake på alt hun gjorde nå i helgen. Det er lenge siden hun har hatt en slik energi at hun har orket å rydde for eksempel i sokkeskuffen. Så mange måneder med saker […]
Les merÅ lage sin egen notatbok er noe jeg antagelig kommer til å gjøre selv under året som kommer. Jeg må få laget meg en «bokpresse» først, (selv om jeg kan finne nødløsninger uten å kjøpe det) men etter det akter jeg å lage min egen notatbok. Jeg er kanskje ikke alene om å ha med […]
Les mer