Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 3 Når mørket faller på
Blomster paa graven av Jonas Lie Stenen av Olaf Bull Synnøves sang av Bjørnstjerne Bjørnson Jeg har sett BBC Miniserie Anna Karenina fra 1977 Litteraturens betydelse Jeg har lest En reise til jordens indre av Jules Verne. Jeg har lest Kong Salomons Miner av H. Rider Haggard Jeg har lest Nilens Dronning av H. Rider Haggard. Jeg har lest Dødsgrottene ved Kôr av H. Rider Haggard Jeg har lest Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe Jeg har lest Agnes Cecilia – En selsom historie av Maria Gripe Jeg har lest Skygge-gjemsel av Maria Gripe Jeg har lest Skyggenes barn av Maria Gripe Jeg har lest …Og de hvite skyggene i skogen av Maria Gripe Jeg har lest Skyggen over Steinbenken av Maria Gripe Jeg har lest Ravnejenta av Torill Thorstad Hauger En lang vinter gir seg. Rita reflekterer over «Det angår også deg» av Arnold Jacoby og Herman Sachnowitz Automatskrift. Automatskrift fra 2013 Yes. Skjerp dere! SKJERP DERE! Hvil i fred, Jahn. Takk for musikken. Shakespeare er fortsatt en innspirasjon Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Automatskrift Virginia Woolf Quote Godt sagt Jeg har begynt med Bullet journal Jeg har lest Robinson Crusoe av Daniel Defoe…igjen! Språk er facinerende Jeg har lest Anna Karenina av Leo Tolstoy Når man er historie-nerd : Yuki-onna Ikke alle skjønnheter har en penn Sannheten bakom «Solens sønn og Månens datter» Gratulerer med morsdagen! En replengdes avstand Hva vil jeg oppnå med å skrive? Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del fire Beskyttet: Kezan og Prinsen – Del tre Gjenreisningen av Finnmark Ingen ord Om å få en «eureka» opplevelse mens man skriver Beskyttet: Kezan og Prinsen del 2 Beskyttet: Kezan og Prinsen revidert, del 1 The Dark Crystal Dette fenomenet som kalles skrivetørke Når «legender» går i tusen knas Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen!

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 3 Når mørket faller på

Jeg har lest heksemesteren bok tre – Når mørket faller på, av Margit Sandemo.

heksemesteren_morketfallerpå_3Ok, så er Tiril tydeligvis av fyrsteætt, og jeg blir irritert. Hvorfor kunne hun ikke fått være en middelklassekvinne, slik konsulen? Det hadde jo faktisk vært mer enn bra nok. Men nei, fyrsteblod måtte det være! Sukk. Jeg synes det er som et eventyr som skjer, på samme tid som jeg blir riktig irritert. Alt blir så lett når man finner Tirils mor. Ingen finansielle problemer, kvinnen har jo betalt godt for Tiril under hele hennes oppvekst,  hvorfor skulle hun da ikke kunne bidra med penger for etablering? Men likevel drukner denne irritasjonen i ren skadefryd når Catherine settes på plass.

Reisen til Tiersteingram er en hyggelig fortelling. Nå kommer det minsann frem svartekunster og slikt, og jeg kan ikke la være å tenke at dette er mer avansert enn messinga i kirken og Rødskinna, og jeg synes ikke det er rimelig. Men skitt au, nå er det som det er. Jeg synes i alle fall det kommer frem mye bra saker, hvordan borgen er magisk, heksemesteren som levde der, hvordan Catherine tas til fange og så videre. Jeg liker det, slik skal det være!

Skrivestilen flyter på i beste Margit-stil, og jeg nyter side opp og side ned til slutten når Móri og Tiril skal «leke». Fy så pinlig! Det er så svulstig, så pompøst skrevet med replikkene dem i mellom så jeg mest vil lukke øynene og bla fort forbi. Det blir så… feil! Feil, feil feil! Nei det var ingen bra del av boken. Jeg forstår hva Margit forsøker å formidle men jeg synes ikke det blir vellykket. Derimot reddes hun av noe av et antiklimax som avslutter det hele, en meget jordisk «nær ved å miste selvkontrollen» insident. Det liker jeg!

Beskrivelsen av ballet, arrogansen og hvordan adelen oppfører seg synes jeg er bra beskrevet. Det føles som hun treffer spikeren på hodet der, og jeg får akkurat slik en avsmak for Tirils stefar at jeg hopper av glede når han får «som fortjent». Selvklart forsterket av fortvilelsen over hvordan Hertuginnen ser ut når de møter henne.

Hennes liv kan jeg så vel sette meg inn i, jeg som har sett slikt på nært hold selv, og når hun får vite om Tiril gråter jeg åpenlyst og er helt innfanget i berettelsen. Margit river meg med som en demnin som brister, og jeg gråter for Tiril, for Theresa og for deres liv som kunne vært så annerledes om bare.. Fyll i det du selv tenker og du er med på hva jeg mener.

Boken avsluttes med et sukk, av glede for at det finnes mer bøker og i sorg siden jeg gjerne vil forbli her med Tiril og hennes nylig gjenfunnede mor, jeg vil fortsette å sitte i det rommet og kjenne en nyvåken livsglede hos Hertuginnen, det var så fantastisk. Men alle bøker har en avslutning. Heldigvis skriver Margit sjeldent bare en. Eller tre.

Post a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.