Nina

Nina

Nina er min yngste skapelse men var den første til å bli publisert i filmform! Novelle og film for barn.

Les mer
Nona

Nona

Nona er mitt eldste arbeide. Jeg har hatt følge med henne i mange år, og håper jeg en dag får publisert henne. Nona er en fortelling innen sjangeren Fantacy, der jeg har frie tøyler og selv skaper min egen verden

Les mer
Kristin

Kristin

Kristin har jeg arbeidet med i rykk og napp. Hun er en krevende jente, fordi hun ikke har rot i Fantasy-miljøet. Pga dette krever det at jeg gjør min jobb med bakgrunnshistorien

Les mer
Homepage / Bokanmeldelser / Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 4 Ondskapens ansikt
Kezan og Prinsen Hvil i fred, Margit Musikk til inspirasjon Automatskrift Automatskrift Vi har mistet Minken Fosheim Jeg har lest Anne Franks dagbok..igjen. Dagens bok-craving If I Can Stop One Heart From Breaking – Dagens dikt Sommerlesning – er du med? Jeg har lest Stormens Vandrer av Dan Hörning Noen dager elsker man kjæresten sin mer enn andre dager. John Michelet er død Jeg har lest Svärdspel i Hadarlon av Dan Hörning En Hustavle Sagaen om Isfolket – Podden del 23..og en halv?! Sagaen om Isfolket – Podden del 23 Sagaen om Isfolket – Podden del 22 Sagaen om Isfolket – Podden del 21 Sagaen om Isfolket – Podcast del 20 Podcasten så langt Sagaen om Isfolket – Podden del 19 Sagaen om Isfolket – Podden del 18 Sagaen om Isfolket – Podcast del 17 Sagaen om Isfolket – Podcast del 16 Bokgasmisk! Sagaen om Isfolket – Podden del 15 Sagaen om Isfolket – Podden del 14 Sagaen om Isfolket – Podden del 13 Sagaen om Isfolket – Podden del 12 Sagaen om Isfolket – Podden del 11 True story Sagaen om Isfolket – Podden. Del 10 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 9 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 8 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 7 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 6 Sagaen om Isfolket – Podden. Del fem Sagaen om Isfolket. Podden, del fire Sagaen om Isfolket – Podden. Del tre Sagaen om Isfolket – Podden. Del 2 Sagaen om Isfolket – Podden. Del 1 På lista over lesestoff Lang vei tilbake På ønskelista Når glorien falmer Biblioteket i Ljusdal endelig åpent igjen! Et Hjem – Av Henrik Ibsen Om å skrive dagbok Bibliotek igjen snart! Kilder for fakta Bakgrunnsarbeide er så viktig Automatskrift Japansk bokinnbinding Ville bare dele denne med dere Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 6 De hellige hulers land Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 5 Klippehulens folk Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 4 Steppevandring Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 3 Mammutjegerne Jens Bjørneboe – Uten en tråd Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 2 Hestenes dal Rita reflekterer over Jordens Barn – Bok 1 Hulebjørnens klan Hva gjør en bok til en bra bok? Automatskrift Lag din egen notatbok Automatskrift Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 47 Er det noen der ute? Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 46 Det svarte vannet. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 45 Legenden om Marco Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 44 Den onde dagen 10 feil forfattere gjør Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 43 Et streif av ømhet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 42 Stille før stormen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 41 Demonenes fjell Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 40 Fanget av tiden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 39 Rop av stumme røster Rita reflekterer over sagaen om Isfolket – Bok 38 Skjulte spor Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 37 Skrekkens by Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 36 Trollmåne Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 35 Vandring i mørket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 34 Kvinnen på stranden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 33 Nattens demon. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 32 Hunger. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 31 Fergemannen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 30 Utysket Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 29 Lucifers kjærlighet Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 28 Is og ild. Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 27 Skandalen Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 26 Huset i Eldafjord Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 25 Engel med svarte vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 24 I jordens dyp Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 23 Våroffer Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 22 Demonen og jomfruen Rita reflekterer over Sagaen om isfolket – Bok 21 Djevelkløften Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket- Bok 20 Ravnens Vinger Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 19 Dragens tenner Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 18 Bakom fasaden Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 16 Galgeblomsten Rita reflekterer over Sagaen om Isfolket – Bok 15 Vinden fra øst

Bokanmeldelser

Rita reflekterer over Heksemesteren – Bok 4 Ondskapens ansikt

Jeg har lest heksemesteren bok fire – Ondskapens ansikt, av Margit Sandemo.

heksemesterenondskapen4Når jeg åpner bok fire er jeg fortsatt litt irritert over den erotiske leken til Tiril og Móri faktisk, det inser jeg når jeg begynner å lese. Men jeg glemmer det fort for nå går det unna! Språket flyter på i en mer intensiv form, suger meg inn så jeg vilkeløst (og svært villig får jeg tillegge) feies med av flommen. Det føles som lesepulsen øker, og jeg føler en trang til å lese enda fortere fordi det føles som takten er raskere.

Når Margit forteller om hvordan Kardinalen kaller på Tiril føler jeg en glede som bare hopper rundt inni meg som en sprettball. Slik skal det høres ut! Dette er kraftig svart magi! Men jeg klarer ikke la være å dra en sammenligning med magien i bok nummer to, og føler ubevisst dette gjør hendelsene der enda mer nusselige. Men for hver bok jeg leser i heksemesteren, dess mer sjeldent reflekterer jeg noe spesielt over dette, og om en bok eller to er det neppe et tema mer. Jeg kommer ikke til å ha tid til å bry meg om det!

Margit har fortsatt en tendens til å komme med sine moral-peaks innimellom, og jeg irriterer meg litt over dem. En irritasjon som ikke riktig tillater meg å være blind for det, snarere skjer det hver eneste gang det skjer i bøkene. Hvilket er litt for ofte om du spør meg. Men tross alt tilgir jeg Margit så villig så villig disse små moralske runder for resten er så fengslende, dragende og levende så jeg svelger de små dråper irritasjon og nyter frotseriet i leserglede som hun alltid byr på i rike monn.

Når vi siden i bok fire bevitner fullbyrdelsen av deres kjærlighet ler jeg av glede for Tiril og Móri. Det er overhode ikke pompøst, svulstig eller noe slikt nå. NÅ er det som det skal være, spontant, uimotståelig og ekte. Men Margit har en forkjærlighet for skitne uthus, møller og jeg vet ikke hva som et «kunne ikke motstå hverandre og havna til sengs med hverandre for første gang» sak med slike kjærlighetspar. Hun virker også å ha en liten forkjærlighet for «må kjempe mot det og avstå» kjærlighet. Men, det går jo aldri, og vi er alle veldig glade for det. Er det noen som fortjener hverandre er det Tiril og Móri. Ja, det finnes vel noen par til, men vi kommer tilbake til det også.

Under lesingen blir jeg mer og mer forelsket i Aurore, og i søskenparet som kommer til hjelp på gården de bor på inntil videre. Jeg liker svært godt når Theresa konspirerer så enkedragen ikke vet hvem som k jøper gården, eller hva som kommer til å skje, og jeg storflirer når Móri gir helt ufarlige urter til Aurore så hun blir «syk» så hun kan bli igjen.

Når de siden bestemmer seg for å dra til Theresenhof blir jeg både glad og litt lei meg på samme tid. Det føles som fortellingen setter et punktum for vår landsdel, mitt eget hjemland. Jeg blir også glad over at når Móri og Tiril ikke lenger klarte å holde seg unna hverandre så ble hun gravid så moren ikke kunne unngå eller dra ut på tiden for noe giftemål. Det ble å ordne bryllup i en fei, de slapp å vente og seigpines, og Móri skulle slippe å se sin kjærlighet presenteres for den ene etter den andre av passende kavalerer. Likevel føles det litt som en nødløsning for å slippe å beskrive problemene og konfliktene et utenomekteskapelig barn som skulle giftes med en «mr ingenting» fra Island rett opp og ned, det er tross alt mye enklere å presentere en allerede gift kvinne for de som på død og liv skal få Tiril presentert for seg. Som også Hertuginnen påpeker selv i bøkene.

Igjen konkluderer jeg med at ingen av de små irritasjonsmomentene på noe vis engang kommer i nærheten av leseopplevelsen jeg får hver gang jeg åpner en Margit-bok, og de små svakhetene i historien gjør ikke heller at det negative på noe vis kommer i nærheten av det positive. Det kommer nok aldri til å finnes en forfatter som skriver perfekt hele veien, som skriver slik at jeg aldri blir irritert over noe, og jeg synes likevel Margit kommer godt unna alt i alt. De mindre fel hun har i sin skriving kan jeg kjenne er «slik er Margit, det er en del av sjarmen», så jeg lukker muntert øynene og fniser, gråter og ler meg gjennom hennes bøker.

Post a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.