Jeg elsket alltid denne boken som tenåring men av en eller annen grunn gruer jeg meg litt for den nå. Boken begynner aldeles nydelig. Jeg ser for meg vinterkveld, bål på peisen og Saga og Anna Maria som diskuterer sammen. Saga leser og spør hvem Lucifer er. Her presenteres vi for historien om Lucifer, den […]
Les merDenne boken er på en måte relativt kjedelig.. og på en måte ikke. Jeg har alltid fortet meg forbi den tidligere for å kunne komme frem til bok 29 men jeg tok meg sammen og leste den skikkelig denne gangen. Vi får først møte ikke-isfolkinger. Abrahamsen har kjøpt Elistrand. Heike har allerede bedt Eskil selge […]
Les merJeg har vel alltid betraktet denne boken som en slags fyllmasse, en bok bare for å kunne få fortelle om et par ting for å utbrodere litt men jeg innså jeg har tatt litt feil her. Boken er faktisk bra, men har gitt meg et par himlinger med øynene. Vi får igjen en ny snobbefamilie […]
Les merÅ hu så skummel denne boka var for meg første gang jeg leste den! Jeg ble rent mørkeredd den gangen. Det er bare litt bedre nå. Eskil stikker av fra Tula, og skal søke opp Eldafjord, et sted på vestlandet han har hørt om som ung gutt. Det skal være en skatt der. Han havner […]
Les merTula er en sånn personlighet jeg har hatt litt problemer med å bestemme meg for om jeg digger eller misliker. Jeg tror det er fordi hun føles litt urealistisk som person. Men gjett om jeg rådigger humoren hennes! Det er helt midt i min gate når hun drar i gang med fjaserier sammen med Eskil. […]
Les merJeg tror dette må være en av Isfolkets vakreste kjærlighetshistorier, i alle fall ut fra hvordan det beskrives av Margit. Men vi slippet ikke unna Margits ytterligheter på personligheter i familien som eier og driver gruva. Mor, de to søstrene og Adrian selv er alle fire som tatt rett ut av Disneyhistorier på slem «stemor» […]
Les merDenne boken har jeg alltid elsket, med all sin mystikk og magi i seg. Jeg blir egentlig ikke skuffet nå når jeg forsøker å se på boka med nye øyne men… Hva er det for noe suppe jeg leser? Begynnelsen av boka er fin. «Vinter på Elistrand», hurra de vant gården, skjønt det sa jo […]
Les merJeg husker litt vagt første gang jeg leste denne boken. På den tiden var jeg fanatisk plakatforelsket i Heike og slukte boka rått. Det gjør jeg ikke denne gangen, og det er desverre ikke særlig positivt for boka. Heike har endelig kommet til Gråstensholm sogn, og oppdaget at alle gårdene er mer eller mindre uærlig […]
Les merDjevelkløften har alltid vært for meg litt av en fyllnadsbok skjønt Heike er med. Jeg har i grunnen aldri helt fått smaken for boka, til det er den for full av ytterligheter. Omtrent alle personene foruten Heike og Arv er ekstremiteter. Pøbelpredikanten Karl, hans hustru Ebba er vel ikke direkte en ekstremitet men likevel grøsser […]
Les merJeg har alltid husket boken med et frydefullt grøss pga selve monsterhistorien i det hele. Og jeg blir egentlig ikke så skuffet denne gangen. Dette er skummelt! Det irriterer meg bittelitt at de to franskmenene får så enorm plass helt i begynnelsen av boka. Og henvisningen til ravnens vinger, bokens tittel? Det hele kommer fra […]
Les mer

